God natt?
Det er mange som sliter med søvnproblemer og blir det langvarig kan det gi uheldige konsekvenser. Heldigvis er det mulig å gjøre noe med det.
Hverdagen er hektisk og når vi skal legge oss å sove, begynner hodet å kverne på tanker som holder oss våkne. Det er lett å komme inn i en ond sirkel, som forstyrrer søvnen og gjør at vi føler oss uopplagte og trøtte på dagen. Vi har tatt en prat med Kristine Bodding Gjendemsjø fra Sandvika Nevrosenter, som er spesialist i nevrologi og jobber med søvnsykdommer. Hun har lang erfaring med behandlinger som kan hjelpe hvis du sliter med søvn. Men aller først, hvorfor får vi ikke sove?
- Det kan være mange ulike årsaker til at man ikke får sove. Det vanligste folk sliter med er innsovningsvansker og at man våkner mange ganger i løpet av natten, det heter insomni. En stressende livssituasjon kan påvirke søvnen din eller det kan være relatert til sykdommer som angst og depresjon eller at du har smerter. Snorking eller rastløse ben kan forstyrre søvnen, slik at du våkner mange ganger om natten, sier Kristine.
Undersøkelser viser at så mange som 1 av 3 sliter med dårlig søvn i perioder og 1 av 5 opplever at de er trøtte på dagtid. Manglende søvnhygiene kan føre til kronisk søvnmangel og det er ca. 10-15% som har alvorlige langvarige søvnproblemer.
De vanligste søvnsykdommene er:
- Insomni av insomnia, som betyr søvnmangel (for eksempel problemer med innsoving og nattlige oppvåkninger)
- Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (for eksempel søvnapné)
- Døgnrytmeforstyrrelser (for eksempel forsinket søvnfasesyndrom, jetlag og skiftarbeidsforstyrrelse)
- Hypersomni (som betyr økt søvn eller økt søvnighet, økt søvnbehov, for eksempel narkolepsi)
- Parasomni (for eksempel søvngjengeri og nattlige skrekkanfall)
- Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (for eksempel restless legs syndrom)
Langvarige søvnvansker
Mange opplever at de sover dårlig i kortere perioder, men så justerer det seg igjen. Det er når søvnproblemene blir varige det kan gi oss problemer. Så hva gjør langvarige søvnvansker med oss?
- Det er ikke farlig å sove dårlig i korte perioder, men over lang tid kan det få uheldige konsekvenser. Du kan føle deg uopplagt på dagtid, være trøtt og ikke fungere så bra på jobb og privat. Man blir mer irritabel og jobber mindre effektivt. Nedsatt søvn over lang tid kan gi problemer med hukommelse og gi lenger reaksjonstid. For barn og unge kan det ha betydning for læring, de klarer ikke holde fokus og konsentrere seg, forteller Kristine.
Har du en underliggende sykdom, som migrene, høyt blodtrykk, hjerte- karsykdommer, diabetes og overvekt, kan det forverres ved langvarige søvnvansker. Men hvor skal vi starte hvis vi har et søvnproblem? Sandvika Nevrosenter har lang erfaring med behandling av søvnforstyrrelser og søvnsykdommer og trenger du profesjonell hjelp bør du ta turen hit.
- Vi går gjennom søvnen med pasienten, hører når de legger seg, hvor raskt de sovner, om de har mange oppvåkninger i løpet av natten, når de står opp, om de da føler seg uthvilt, om de snorker osv. Ved en gjennomgang av dette, kan vi finne ut mer om hva slags søvnvansker pasienten har og gi en behandling ut ifra dette, sier Kristine.
Ved insomni har en søvnrestriksjon-behandling vist seg effektiv for 80% av pasientene. Da begynner man med lite søvn i en uke og så øker gradvis over tid til man er oppe i en normal søvnmengde. Har du rastløse ben (Restless Leg Syndrom) finnes det medikamenter man kan bruke.
- Hypersomni er for eksempel narkolepsi og da gjør vi en søvnundersøkelse hvor pasienten får utdelt en søvndagbok og et måleinstrument (aktigrafi) som måler bevegelse og lysnivået rundt deg og registrerer når du sover og hvordan du sover. Videre tar vi en polysomnografi som registrerer hjernens aktivitet, pustebevegelser, hjerterytme og kroppsbevegelser mens du sover. Det er også mulig å gjøre en MSLT, som måler søvnighet på dagtid. Basert på dette kan vi starte en medikamentell behandling eller henvise videre, forteller Kristine.
Sliter du med søvn på grunn av snorking kan man også gjøre en søvnregistrering (PSG eller polygrafi) gjennom natten og se om man finner tegn til søvnapnè (pustestopp). Hvis det registreres hyppige søvnapnèr gjennom natten, vil pasienten henvises videre til øre-nese- hals-lege.
God søvnhygiene
De aller fleste har perioder hvor de sover dårlig og søvnmangelen går utover hvordan vi fungerer i hverdagen. Det er flere ting du kan gjøre for å få en god søvnhygiene og forbedre din søvnkvalitet. Hvor mye søvn du trenger er individuelt, men et sted mellom 7.5-9 timer er normalt.
- Du må selv føle hva du trenger og kjenne etter om du føler deg opplagt når du våkner. REM- søvn (drømmesøvn) og dyp søvn utgjør ca. 50% av timene du sover og den dype søvnen regnes som den viktigste for å føle seg uthvilt på dagtid, forteller Kristine.
Så hvordan kan vi forberede oss og legge til rette for en god natt søvn? Det er her god søvnhygiene kommer inne og da har Kristine flere gode råd.
- Ikke drikk mye væske om kvelden, så du ikke må opp og tisse på natten.
- Ikke spis tunge måltider sent på kvelden.
- Ikke drikk koffeinholdige drikker etter kl. 17-18 på kvelden.
- Unngå hard kondisjonstrening de siste 3-4 timene før du legger deg, styrketrening de siste 2 timene.
- Prøv å lage ro før du skal legge deg.
- Ikke ligg i sengen hvis du ikke får sove, stå heller opp. Sengen skal være for søvn og ikke et stressende sted.
- Unngå skjerm et par timer før leggetid.
- Få nok frisk luft og dagslys.
- Ha en fast søvnrytme og regelmessige søvnrutiner, også i helgene.
Det kan ta tid å få en god søvnhygiene, så ha tålmodighet. Det tar tid å lage nye gode vaner. Blir det ikke bedre og du trenger hjelp av profesjonelle, kan du bestille time hos Sandvika Nevrosenter her.
Sov godt!
Kilde: https://www.lhl.no/sandvika-nevrosenter/
Visste du at…
…alle drømmer gjennom hele natten? Man drømmer i intervall, ca. hvert 90. minutt.
Aktuelle butikker
| Butikk | Beliggenhet | Åpningstider | Kontaktinfo |
|---|---|---|---|
|
